Mann alvorlig skadd i sykkelulykke i trapp i Oslo

En mann i midten av 20-årene ble alvorlig skadd da han syklet ned en trapp og landet på hodet i Oslo lørdag kveld. Mannen hadde ikke hjelm.

Ulykken skjedde i 21.30-tiden utenfor lokalene til Skatt Øst like ved Jernbanetorget i Oslo sentrum. Plassen er populær blant skatere.

- Mannen satte ut på sykkel øverst i trappen. Han syklet ned i kjempefart og landet med hodet først i asfalten der trappen sluttet, forteller Elisabeth Norheim til NTB. Hun var på stedet sammen med sin 15 år gamle sønn da ulykken skjedde.

- Jeg løp bort til ham, og da så jeg at han hadde fått en alvorlig hodeskade. Han hadde en kjempestor kul i panna og klarte nesten ikke å puste. Han hadde puls, men responderte ikke da vi snakket til ham og kløp i ham, sier Norheim.

Førstehjelp

Norheim forteller at hun umiddelbart begynte å utføre førstehjelp på mannen. Ifølge henne var det tre skategutter i nærheten, og etter hvert kom også de bort for å hjelpe til.

- Jeg fikk den ene til å ringe ambulansen, og det føltes veldig lenge før den kom. Mannen klarte ikke å røre på seg og sluttet å puste ved jevne mellomrom, sier Norheim.

Ullevål sykehus opplyste søndag morgen at mannen, som er cirka 25 år gammel, er alvorlig skadd.

Hadde ikke hjelm

Den skadde hadde ifølge Norheim ikke på seg hjelm.

- Det er livsfarlig at folk sykler rundt uten hjelm, og hjelmen kan bety forskjellen på liv og død. Hadde han hatt på seg en hjelm, ville han mest sannsynlig ikke blitt så alvorlig skadd, sier hun.

Ifølge Norheim er området utenfor Skatt Øst Oslos mest populære skateområde etter Rådhusplassen. Hun håper nå at trappen, som er svært stor og bred, vil bli sikret slik at lignende ulykker ikke kan skje igjen.

- Sperr trappa

- Sønnen min pleier å skate her, og han har fortalt meg at det er mange som sykler ned den trappa. Er det noen som må dø før politiet skal gjøre noe med den trappa? Det går an å sette forskjellige sperrer i en sånn trapp, slik at ikke folk setter ut på sykkel der, sier hun.

Norheim forteller også at den skadde ikke er blant dem som pleier å være på området ved Skatt Øst.

- Han var der helt alene. Sønnen min tror han var en helt vanlig gutt som bare prøvde å kjøre ned trappa, sier hun.

Ulykken er ifølge Norheim også et bevis på at de som holder på med skating og annen ekstremsport, bør kunne førstehjelp.

- Det er livsviktig at de som holder på med dette, kan førstehjelp, for når noen først skader seg, da skader de seg hardt, sier hun.

Hentet fra: aftenposten.no

Odd Kalsnes

Fikk hørselsskade etter Bieber-konsert – krever 38 millioner kroner

POP SØKSMÅL: Justin Bieber er ikke bare populær på scenen. Rekken av søksmål mot stjernen begynner å bli lang. Her er Bieber på MTV World Stage Live i Malaysia på lørdag. Foto: Ap(VG Nett) Iiiik og skriiiiik – en «beliebers»-mamma synes ikke det skal være slik. Nå saksøker hun ungpikeidolet.

For mange jenter ville en Justin Bieber-konsert vært magisk. Slik var det ikke for Stacey Wilson Betts. Moren hevder hun ble hørselsskadet under en Bieber-konsert sommeren 2010. Nå krever hun 9,2 millioner dollar, skriver omg!.

Søksmålet ble levert onsdag. Ifølge papirene som er levert retten skal moren ha vært plaget av øresus siden konserten. Hun gir artisten og konsertarrangøren skylden.

Taus om saken

Under konserten skal Justin Bieber ha blitt heist opp i kran over publikum, mens han oppfordret publikum til å skrike og heve armene i luften. Det er denne episoden som skal ha påført Betts skaden.

Ingen i Bieber-leiren har valgt å kommentere søksmålet, men saken stiller seg pent i rekken av andre søksmål mot stjernen:

I oktober i fjor gikk Mariah Yeater (20) til farskapsøksmål mot Bieber (18). Hun hevdet at de to unnfanget hennes sønn bak scenen. En måned senere trakk Yeater søksmålet.

Kaos i Oslo

Sist Bieber gjestet Norge hersket det komplette kaos på grunn av den massive pågangen rundt Operaen.

Svært mange ungjenter ble klemt sammen på et lite område da tenåringsidolet opptrådte ved Operaen i Bjørvika. Minst 49 ble skadet og 19 sendt til sykehuset under og etter konserten.

Flere biler ble også påført skader under konserten.

Hentet fra: vg.no

Odd Kalsnes

Tommy (20) låner bort sofaen til fremmede

Tommy Odland (20) låner gjerne bort sofaen sin til fremmede.

Armando (23) og Silvia (20) er i Bergen i to dager. De bor gratis på madrasser i stuen til en fremmed.

I en leilighet i Bergen sentrum sitter Tommy med det sveitsiske kjæresteparet, Armando (23) og Silvia (20). Gjennom nettstedet couchsurfing.org avtalte Tommy at de kunne få bo gratis hos ham.

– Selv om jeg ikke reiser selv, møter jeg andre kulturer og får følelsen av å reise, sier Tommy til Bergensavisen.

Første gang
En gruppe filippinere har nettopp reist fra Tommys leilighet, og Armando og Silvia har inntatt sofaen. Her skal de bo i to netter.

– Det er vår første gang i Bergen, og faktisk første gang vi prøver ut sofasurfing, forteller de.

Paret bestemte seg for å teste det ut etter anbefaling fra venner.

– Vi møter nye mennesker, får en bedre innsikt i Bergen og får lære mer om stedet. Dessuten er det selvsagt mye billigere enn å bo på hotell. Det er jo gratis! Og så langt virker det som et kult opplegg, sier Armando.

Til tross for at de skulle bo hos en nordmann de aldri hadde møtt før, var de ikke særlig nervøse.

– Jeg trodde vi skulle være enda mer nervøse. Men det skjedde aldri. Vi hadde en følelse av at det ville gå fint å bo hos Tommy, og det gjør det, forteller kjæresteparet.

Ga meg nøklene til huset hans
Det er Silvia og Armandos første gang som sofasurfere, men for Tommy er det langt ifra første opplevelse med opplegget. Han har hatt rundt 20–25 personer på besøk, og har overnattet hos rundt ti personer når han selv har reist.

– Det startet litt over ett år siden. Etter videregående reiste jeg til Asia alene. Før jeg dro, gjorde jeg research om reisemålet. Da kom jeg over en link til en side om sofasurfing, sier Tommy.

Hans første opplevelse med sofasurfing, var i Filippinene.

– Jeg møtte en fyr som stolte på meg nok til å gi meg nøklene til huset hans. Det var så kjekt i Filippinene at jeg ble værende i tre-fire måneder. Jeg skaffet meg en leilighet, og lot andre sofasurfere få bo hos meg.

Tommy er fremdeles god venn med sofasurferen i Filippinene, som han både har reist med senere og fått besøk av.

For flere kan det friste å teste det ut av økonomiske årsaker, men det er ikke derfor Tommy driver med sofasurfing. Det er heller for å være sosial med lokalbefolkningen når han er ute og reiser, og få en mer intim opplevelse av et sted, samt få oppleve kulturforskjeller.

– Jeg har råd til å bo på hotell, men du får mer ut av oppholdet ved å bo med de lokale. Hotell blir så kjedelig, forteller 20-åringen.

Han legger til at ved hjelp av sofasurfing, får du mulighet til å reise i en lengre tidsperiode og gjerne til reisemål som er langt borte fra Norge.

Bruk sunn fornuft
For mange kan det virke skremmende og farlig å skulle bo i hjemmet til mennesker som du ikke kjenner på forhånd.

– Det er nok tryggere enn det folk flest tror. Couchsurfing sin hjemmeside er lagt opp på en måte som gir deg trygghet. Når jeg har fått besøk av noen, legger de igjen en referanse på min profil. På den måten kan folk lese hvordan andre opplevde besøket hos meg. I tillegg kan «venner» på nettstedet gi såkalt «vouching». Den tredje sikkerhetsmomentet er at du kan få venner på profilen, folk du har møtt eller hatt på besøk.

Tommy Odland forklarer at det også er viktig å lese profilene til folk for å forstå om de er seriøse eller ei.

– Det er lett å se seriøsiteten til brukerne. Om du legger ut fem setninger om deg selv og uten noen referanser, hadde jeg med en gang sagt nei.

Til tross for bare positive opplevelser så langt, påpeker Tommy Odland at det er en sjanse for at folk er uærlige.

– Sjansen er der selvsagt. Du blir jo ekstra sårbar når du er ute og reiser alene i et fremmed land. Men så lenge du bruker sunn fornuft, går det greit.

Så langt har ikke Tommy møtt på noen uærlige mennesker. Snarere tvert imot. 20-åringen mener opplegget gir mer enn bare gratis overnatting.

– Det er god språktrening! Dessuten lærer du mye om kulturforskjeller og får møte så mange spennende mennesker.

Hentet fra: nettavisen.no

Odd Kalsnes

Plassen endelig på plass

Molde 20120714: Plassen, det nye kulturhuset i Molde blir åpnet av kulturminister Anniken Huitfeldt. Stedet skal huse Bjørnsonfestivalen, Moldejazz, bibliotek og Teatret Vårt.Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet

MOLDE (Dagbladet): Plassen, som skal huse Teatret Vårt, Moldejazz og Storyville Jazzklubb, Molde Bibliotek, Kunstnersenteret Møre og Romsdal og Bjørnsonfestivalen, er i mål på budsjett til en pris av ca 190 millioner kroner.

Kulturminister Anniken Huitfeldt, som la ned grunnsteinen til huset for to år siden, sto for den offisielle og inspirerte åpningstalen midt på dagen.

Det skjedde i et arrangement som fortsatte utendørs på ettermiddagen og ble avsluttet med festforestilling og mottakelse i huset på kvelden.

Fanfare

Molde Brassband, trombonist Erik Johannessen, trompetist Hayden Powell og tubaist Daniel Herskedal satte an tonen for åpningen med en fanfare komponert av de to sistnevnte, og i løpet av de neste fire-fem timene var mellom tre og tre og et halvt tusen potensielle husbrukere innom nyskapningen på Gørvellplassen midt i Molde.

De ivrigste rakk å få med seg både omvisning i huset, kaffe og marsipankake på taket samt en rekke taler og artistinnslag.

Programmet inkluderte takke- og hilsningstaler fra bl a ordfører Torgeir Dahl og byggekomitéformann Per Øverbø, videre Edvard Hoems frodige og sanselige prolog om Gørvell-navnets finske opphav og sin egen ungdomstid i byen, musikalske innslag fra bl a Steinar Raknes/Unni Wilhelmsen, (pappa) Terje og (sønn) Marius Rypdal, Kleine Heine og Polka-Bjørn og ikke minst en glitrende god Ingrid Bjørnov.

Med suverent timede knallreplikker og dobbeltglimt i begge øynene la hun inn en sterk søknad om å få skrive en eller flere musikaler for Teatret Vårt, og skisserte i samme slengen diverse bruksmuligheter for den store utvendige trappa langs Plassens østfasade.

Kurt Schwitters

Seinere på kvelden ble den nye salen til Teatret Vårt, Plassens «røde hjerte», innviet med urpremieren på «Mertz!!», en forestilling basert på Kurt Schwitters tekster og med musikk av Jon Balke. Balke er årets «Artist in Residence» under Moldejazz som starter i morgen.

Den tyske dadaisten og multikunstneren Schwitters levde og arbeidet i en periode på Hjertøya rett utenfor Molde etter at han hadde måttet rømme det Hitler-styrte hjemlandet i 1937. I dag blir en faksimilie av Schwitters’ GrosseMerzsäule avduket på Hjertøya av Marianne Heske, en bevgivenhet som inngår i prosjektet «Schwitters og Norge» der Henie Onstad Kunstsenter og Romsdalsmuseet samarbeider.

Hentet fra: dagbladet.no

Odd Kalsnes

Eksklusivt: Se Syria-opprørernes egne bilder av ødeleggelsene

Opprørstalsmannen Abu al-Zayn al-Homsi viser frem en ødelagt bygning. Bildet som skal være tatt fredag viser ødeleggelsene i nabolaget Bab al-Darib i Homs i Syria. Foto: Privat

(VG Nett) Syriske opprørere fortviler over at verdenssamfunnet ikke griper inn mot diktatoren Bashar al-Assad.

- Situasjonen er veldig, veldig ille. Vi er omringet. I en måned har vi manglet vann og medisiner, sier opprørstalsmannen Abu al-Zayn al-Homsi til VG Nett.

Han er talsmann for Revolusjonsrådet i Homs. al-Zayn

Han forteller at befolkningen i beleirede byer som Homs, der han sier at han befinner seg, lider.

- Vi lever i frykt for bombingen og beleiringen som har pågått i over en måned, sier al-Homsi.

Han har sendt VG private bilder av ødeleggelsene i et nabolag i byen. Bildene skal være tatt i går.

De siste dagene, samtidig med at over 200 opprørere skal ha blitt massakrert, forteller han at bombingen har blitt verre.

- Strømmen og vannet har vært borte i en måned.

Fortviler

Han fortviler over situasjonen.

- Vi er ikke i stand til å gjøre noe med det. Alt mangler av medisiner og medisinsk utstyr. Mange har måttet amputere på grunn av sår vi ikke har kunnet behandle. Vi mangler medisiner, vi mangler leger, sier han fortvilet.

Abu al-Zayn er rasende over at verdenssamfunnet ikke har grepet inn mot diktatoren Bashar al-Assadds nedslakting av sitt eget folk.

- Vi ønsker ikke hjelp fra Kofi Annan eller Robert Mood. Vi vet nå at vi ikke kan stole på noen andre enn oss selv og den frie syriske hæren.

Den frie syriske hæren er opprørernes væpnede avdeling, som forsøker å styrte Assad med våpenmakt

- 118 drept

Minst 118 mennesker ble drept i voldshandlinger i Syria bare fredag, nær halvparten av dem sivile, ifølge aktivister i Syrian Observatory for Human Rights (SOHR).

Elleve barn var blant de 49 sivile som ble drept i ulike voldshandlinger rundt om i landet, dagen etter at minst 200 mennesker skal ha blitt drept av regjeringsstyrker og regimevennlig milits i en landsby utenfor Hama.

Blant fredagens dødsofre var også 37 soldater og 32 opprørskrigere, ifølge den London-baserte aktivistgruppen, som baserer opplysningene på et nettverk av aktivister og vitner på bakken.

Minst 18 av opprørerne ble drept da regjeringsstyrker stormet områder i den nordvestlige provinsen Idlib, hevder aktivistene.

I distriktet Tadamon og i den palestinske flyktningleiren Yarmuk, begge i Damaskus, ble 14 sivile drept, ifølge SOHR.
Demonstranter hadde på ny inntatt gatene fredag for å kreve regimets avgang. I Damaskus-distriktene Nahr Aysha og Sayida Zainab ble de møtt av skudd fra regjeringsstyrker.

Det er umulig å få en uavhengig bekreftelse på alle drapene i Syria. FN sluttet å offentliggjøre anslag i slutten av 2011.

Ifølge SOHR har mer enn 17.000 mennesker blitt drept siden opprøret mot president Bashar al-Assads regime startet i midten av mars i fjor.

Hentet fra: vg.no

Odd Kalsnes

Internasjonal samlivsterapeut

Jonas Gahr Støre (51) har møtt mange viktige, men uinspirerende mennesker. Han foretrekker folk med sans for humor. Hytteliv med historie: - Når jeg sitter på hytta på Lyngør, ser jeg ut mot der opptakten til slaget i 1812 sto, vi lå under Danmark og i en krig vi ikke skjønte noe av, et bunnpunkt i norsk historie, sier Jonas Gahr Støre. Foto: Adrian Øhrn Johansen.

Å, så mange spørsmål, så mange konflikter, for utlandet er stort, det, og utenriksminister Jonas Gahr Støre flyr verden over med et haleheng av rådgivere for å rydde opp. Afghanistan, Egypt, Israel, Palestina, Algerie, Tunisa, men også innenlands for å avklare vennskap og kjennskap, skjønt akkurat denne dagen sitter han i baksetet i en svart bil i Lørenskog, og alt er fred og gammen. Han skal tilbake til departementet i Victoria terrasse. Dagen begynte for øvrig med frokost sammen med Sveriges utenriksminister Carl Bildt, deretter møtte han en politisk analytiker fra Serbia, og etter det igjen, to intervjuer med utenlandsk presse. På vei inn i baksetet ble han spurt av kommunikasjonssjefen om hun skal bestille sushi til ham, men Støre vil heller ha to skiver med brunost. Brunost?! Han har vel et image å bygge.

Litt historie: Da Jørgen Løvland ble utnevnt til Norges første utenriksminister etter unionsoppløsningen i 1905, summerte han opp norsk utenrikspolitikk i én setning: «Oppgaven må være å holde oss utenfor deltagelse i de kombinasjoner og allianser som kan dra oss inn i krigseventyr med noen av de europæiske krigerstater». Med andre ord: Vi skulle sitte stille i båten.

- Ja, og det er forståelig at Løvland ville sitte stille i båten, sier Støre. Han er iført arbeidsantrekk, mørk dress, hvit skjorte, rødt slips, og etter noen sekunders betenkningstid redegjør han for Løvland-doktrinen.

- I 1814 trodde vi at vi hadde selvstendigheten innen rekkevidde, men mistet den. Så fikk vi den tilbake etter en mirakuløs fredelig atskillelse fra Sverige, men dette måtte stormaktene fordøye. Å sitte stille i båten var klokt, men over tid er det en alt for sårbar posisjon. Det så vi da presset kom på 30-tallet.

Historikeren og målmannen Halvdan Koht var utenriksminister fra 1935 til 1940, og var mer offensiv: «Vi er eit lite folk, og vår røyst rekk ikkje langt, men vi lyt likevel alltid ropa, nær sagt so høgt vi kan, ropa ut dette at vi vil og må arbeida for freden.»

- Er det Kohts linje Norge nå følger?

- Nei, jeg har aldri vært en tilhenger av å rope så høyt vi kan. Jeg vil heller formulere det slik: Norge er en politisk og økonomisk overskuddsnasjon i en verden med altfor mye underskudd. Det forplikter.

- Historisk og genetisk er jo vi nordmenn noen barbariske, plyndrende imperialister?

- For tusen år siden, ja. En av de mest interessante historiene om folkenes utvikling er jo at vi nordboere, som gikk for å være absolutt barbarer, nå blir assosiert med fredsmekling og humanitær innsats. Hva har skjedd?

- Når ble vi barbarer et fredselskende folk?

- I nyere tid er det delvis fordi vi verken har vært i posisjon til, eller har hatt interesse av, å starte en krig. Og det andre, tror jeg, er måten vi har organisert oss på. Et samfunn med små forskjeller og høy tillit. Og så har vi etter hvert fått ganske gode naboer. Våre tidligere koloniherrer Sverige og Danmark har skikket seg vel. Jeg har et skilt som henger hjemme: Riksgrensen følger bekken. Jeg pleier å tenke på det når jeg kjører fra Jerusalem til Ramallah, en distanse like lang som fra Grefsen til Majorstua. Det er gjennom murer, det er soldater, skuddsikre vester og pansrede biler. Mens vi har skiltet: Riksgrensen følger bekken. Det er ganske flott.

- Rollen din i dag er en kombinasjon av konsulent i demokratiforståelse og internasjonal samlivsterapeut?

- Ingen av de merkelappene der har jeg tenkt på, gitt, sier Støre etter noen sekunder. Smiler han?

- Altså, til det første: Da Aung San Kuy var her, ble hun spurt: Hva er det viktigste for ditt land nå? Da sa hun rettsstat som punkt én. Hvis man ikke har en velutviklet og sivilisert rettsstat med en rettferdig maktfordeling, blir lite mulig. Vår erfaring er at du ikke kan kopiere og overføre den norske statsmodellen til andre land, men vi har et sett av erfaringer som kan være nyttige.

- Og dette med samlivsterapeut?

- Hvis det er slik at parter i en konflikt ønsker at Norge skal bidra til å løse eller begrense en konflikt, som vil redusere lidelser for mange mennesker, skal det sterke argumenter til for at Norge skal si: Nei, det er ikke vårt anliggende. Det gidder vi ikke.

- Utenriksdepartementets skal først og fremst ivareta norske interesser?

- Ja, og det skal vi gjøre, men det nytter ikke å si at norske interesser er noe vi forsvarer ved grensa. Det er faktisk i norske interesser at ikke Midtøsten eksploderer og at ikke smittsomme sykdommer sprer seg. Det er å tjene norske interesser i en utvidet forståelse.

- Hvilke interesser har vi på for eksempel Filippinene?

- Ja, da snakker vi om norske interesser i en utvidet forståelse: Norge ble forespurt om vi kunne bistå som tilrettelegger for fredsprosessen mellom regjeringen og kommunistbevegelsen. Gjennom det får Norge et omdømme som en respektert og seriøs aktør på dette området. Det er viktig.

- Med en slik utvidet forståelse, er det meste som skjer i verden av norsk interesse?

- For å si det litt oppstemt: Norge har interesse av en bedre organisert verden. Små land er de mest sårbare når internasjonale institusjoner bygges ned. Vi har mye å takke Havretten og FN-prinsipper for, for uten slike institusjoner, gjelder kjøttvekta, og de store tar seg til rette. Men vi må alltid stille oss to spørsmål før vi engasjerer oss. Én: Er norske interesser berørt? Og der mener jeg vi bør ha en bred definisjon, men ikke så bred at den blir meningsløs. Og to: Kan vi gjøre en forskjell? Hvis vi har interesser og forutsetninger, og vi kan gjøre en forskjell, da er det verdt å engasjere seg.

I motsetning til resten av verden, mener Jonas Gahr Støre at Norge er et stort land.

- Nei, det har jeg aldri sagt, men jeg går ikke uten videre med på at Norge er et lite land, sier han, og drar straks gjennom foredraget om at Norge er større enn vi tror. Når det gjelder folketall er vi riktignok små, men når det gjelder areal inkludert – landområder, hav og kontinentalsokkel – er vi ikke et lite land. Dessuten er vi er verdens nest største eksportør av gass og fisk. På toppen av det har vi verdens største offentlig pensjonsfond.

- Så selvbildet vi har, må være forankret i noe som stemmer med hvordan andre ser oss, konkluderer han.

- For å si som Obama: Norway punches above its weight?

- Det er et uttrykk hentet fra boksespråket, og det er kanskje slik USA oppfatter oss.

- Det morsomme er at han brukte samme formulering om Danmark, Nederland, Irland og Filippinene?

- Ja, jeg har sett den videoen på YouTube.

Det var dansk fjernsyn som laget et innslag, der man ser president Barack Obama ta imot statsledere. Til alle bruker han den samme bokseallegorien, og sier at nettopp deres land er en av USAs sterkeste allierte.

- Her omfavner USAs president oss som en bestevenn, og så sier han akkurat det samme til alle de andre?

- Når du er president i USA, kommer statsledere fra 180?land til Washington for å forsøke å skaffe seg en posisjon. Men så tror jeg likevel at det er en gruppe på fem-ti land som USA ser på i kategorien som sterke allierte med mulighet for å gjøre en forskjell. At han sier det om Australia, Danmark og Norge tror jeg det er grunnlag for.

- Og om Indonesia, Nederland …

- Ja, men som jeg sa: Er vi en overskuddsnasjon eller en underskuddsnasjon? Tenk på utviklingen vårt land har vært gjennom. 6. juli var det 200 år siden slaget på Lyngør, kjenner du til det?

- Nei. Jeg har ikke hytte på Sørlandet.

- Men jeg har det. Og når jeg sitter på hytta, ser jeg ut mot der opptakten til slaget sto i 1812. Britene skulle ta sitt siste bytte, den dansk-norske fregatten Najaden. De senket skipet og blokaden av kysten var total. Det var et bunnpunkt i norsk historie. Vi lå under Danmark og var i en krig vi ikke skjønte noe av. To år seinere fikk vi grunnlov, 100 år seinere ble vi selvstendige og 200 år etter slaget på Lyngør, er vi verdens rikeste land. Det er en klassereise av dimensjoner.

- Vi har vært heldige?

- Jo, men dette er ikke en historie om flaks. Vi kan godt appellere til den delen av oss, om at Norge er et lite land med flaks. Men vi kan like gjerne velge å rette ryggen, og fortelle historien om et folk langs en værhard kyststripe som utviklet de mulighetene landet og havet ga oss. Fossekraft, olje, gass og fisk er ressurser vi har på grunn av kunnskap, kapital – og klok politisk organisering. Så kan man spørre: Er 2012 slutten av denne historien? Eller kan det fortsette, og faktisk akselerere? Og da sier jeg: Mulighetene er her, og særlig i nord.

- Vi kommer til Nordområdene.

- OK.

Utenfor Utenriksdepartementet, løsner Støre bilbeltet, åpner selv døra, går ut, og går inn, hilser på vaktene, hei, hei, går rutinert gjennom sikkerhetsslusene, og inne i den store foajeen, sier han at det er bare fire etasjer opp, og han pleier å ta trappene. På vei opp hilser han på alle på vei ned, hei, sier han, mens han forteller om den verneverdige trappa, hei, om Gestapo som holdt til i kjelleren, hei, hei, om Holocaust-senteret på Bygdøy, før han hilser på damene i forværelset hei, hei, og vi står i det staselige kontoret til Norges utenriksminister.

- Her er utenriksministerkontoret … og … og det ble …

- Er du andpusten?

- Ja, det er klart. Sitter for mye. Kontoret ble pusset opp rundt 2000, og med respekt for kontoret, har ikke jeg gjort noe med det. Det eneste jeg har tatt med inn her, er to fotografier av Hallingskarvet, sier han. Skjønt i vinduskarmen bak arbeidsbordet står noen bilder til, av kona, og deres tre sønner, og ved siden av dem, et bilde av Støre i Tromsø ombord i forskningsskipet «Helmer Hanssen» med en gestikulerende Hillary Clinton.

- Blir du nervøs foran møte med utenriksministre fra store land som USA og Russland? Jeg mener – utenriksministeren fra Estland er ufarlig, men …

- Ikke si noe galt om utenriksministeren fra Estland! Urmas Paet er en interessant og kunnskapsrik person, og en av få kolleger med ordentlig sans for humor. Men nei, etter hvert er det ikke forskjell på å møte den mest omtalte og den minst omtalte. Jeg har møtt mange såkalte viktige mennesker, som er uinspirerende å møte. Jeg skal ikke navngi dem her.

- Du må gjerne det?

- Jo, takk, men jeg har ambisjoner om å være i denne stillingen en stund til. Det spesielle med Hillary, var at vi fikk mye tid sammen. Vanligvis møtes vi 20 minutter her, og 30 minutter der. Denne gangen hadde vi to døgn inklusiv en hel kveld på restaurant i Tromsø.

- Bare politikk, eller fortalte hun om Bill og Chelsea?

- Ikke mye, nei. Hun er personlig, men ikke privat.

- Hvem har du mest anstrengt forhold til?

- Jeg har ikke anstrengt forhold til noen, men de to i EU-kretsen som har sittet lenger enn meg, er altså esteren og luxemburgeren. De representerer små land, og har begge veldig god sans for humor. Jeg lurer på om det kan være en sammenheng med at de har sittet så lenge?

- Har du selv sans for humor?

- Jeg liker å tro at den til tider kan være god. Jeg har i hvert fall sans for at andre har sans for humor.

- Overfor Kina har vi et anstrengt forhold for tida?

- I Kina er Norge ingen liten stat. Nei, de må se på oss som ytterst betydningsfulle når de ikke kan gi visum til Kjell Magne Bondevik?

- Dette er vel realpolitikk: Å gi Fredsprisen til en som er i opposisjon til myndighetene, får konsekvenser?

- Ja. De har valgt å fryse det politiske forholdet til oss. Det er en unormalitet i vårt forhold, men det dette skal vi finne en vei ut av. På et eller annet tidspunkt.

Med sine sju år er Støre en veteran blant utenriksministerne. Han er blitt tynnere i håret disse årene.

- Jeg har det. Tynn og grå. Om det plager meg? Nei, men jeg har er en arvelig sak fra min far. Vitiligo, heter det, og det betyr at pigmentene gradvis trekker seg tilbake, sier han og holder fram hendene som er bleike.

- Er ikke dét det samme som Michael Jackson hadde?

- Det vet jeg ikke. Man ser det ikke så godt om vinteren, men det blir synlig om sommeren. Der jeg ikke har pigmenter, blant annet oppå på hodet, må jeg være forsiktig med sola. Men av alt som kan ramme et menneske, er dette en av lidelsene det er veldig mulig å bære.

- Dine to etternavn Gahr og Støre, hvor kommer de fra?

- Ja, nå går Gahr under kategorien mellomnavn, men Gahr er fra morssiden. Min morfar Johannes Gahr var født i Fredrikstad, og var den i familien som fikk artium. De tenkte at han skulle bli noe stort, som prest.

Han ble ikke det, men begynte i Kværner Jernstøperi, som han etter hvert tok over, og reddet fra konkurs. Fra 1935 tok støperiet navnet Jøtul.

- Som lenge var et familieselskap. Jeg går alltid andektig på fortauet når jeg ser små, firkantede støpelokk, der det står Jøtul. Da sender jeg en tanke til morfar.

- Var det på grunn av streiken til AKP i 1976 at familien din valgte å selge Jøtul?

- Jeg tror det var en av flere utløsende faktorer. For å utvikle en slik bedrift må man ha strategisk eierskap, og slik var ikke vår familie satt opp på det tidspunktet.

Støre-navnet kommer fra Trøndelag, forteller han, og farfaren ble født i Levanger. Familien har sine aner fra Støre gård i Skogn.

- I 1905, da Norge ble selvstendig, var farfar 15 år og reiste til hovedstaden for å gå på gymnasium, sier Støre. Også han gikk inn i industrien, og ble direktør for Norsk Sprængstofindustri, det som i dag er Dyno.

- Både farfar og morfar er fortellinger om klassereiser.

- De var oppkomlinger?

- Vel, jeg opplevde dem ikke slik. De må under omstendighetene ha vært dyktige, og fikk ledende posisjoner i norsk industri og foreningsliv. Resultatet av det de gjorde, er blant annet at det er kommet en arv, sier han.

Denne arven gjør Støre til regjeringens rikeste med en formue på nær 40 millioner kroner. I Stortingets biografi om Jonas Gahr Støre står det at han er sønn av skipsmegler Ulf Jonas Støre og bibliotekar Unni Thordis Gahr.

- Far var skipsmegler, ja, og jobbet på kontor i byen, men mor ble aldri bibliotekar. Helsa holdt ikke så hun har vært hjemme. Hva som feiler henne? Ryggen. Eller snarere mangel på en rygg.

Sammen med to eldre søstre vokste Jonas Gahr Støre opp på Gråkammen i Oslo Vest, og det finnes ikke en mer utskjelt minoritet i dette landet. Selv ikke SV, som verger om alle landets undertrykte, forsvarer Oslo Vest.

- Nei, hva skal jeg si til det? Det er mange måter å se på Oslo Vest, sier Støre.

- Vi kan gå inn på makrotall og se på gjennomsnittsinntekten, størrelse på husene og hva de stemmer. Da får du et svar. Men for meg, er Oslo Vest en blindvei inn mot Gaustadjordene, og i den blindveien bodde og bor det bra mennesker med ulik bakgrunn. For meg var det en barndom i lyckliga gatan. Jeg har ikke så mye å skryte av eller så mye å klage over, men det å definere mennesker ut fra merkelapper har aldri appellert til meg.

- Som at Oslo Vest består av privilegerte, snobbete Høyre-folk?

- Det er altfor mange Høyrefolk der, jeg er enig i det. De kommer ofte til meg, og sier at jeg gjør en god jobb som utenriksminister, men at jeg er i feil parti. Da har jeg ett svar: Det kan hende at det er du som er i feil parti.

- Kjenner du alle de 373 i Slemdals krets som stemmer Arbeiderpartiet?

- Ikke alle, nei. Men det skal også sies at det finnes mange gode Høyrefolk. Jeg skal ikke fornekte det.

- Kunne du selv vært i Høyre?

- Spørsmålet ditt er uinteressant, for svaret er gitt: Jeg valgte ikke Høyre.

Det var i 1995 at Jonas Gahr Støre meldte seg inn i Arbeiderpartiet, og det overrasket flere enn naboene på Gråkammen. Det er nok av dem som mener at han valgte det statsbærende partiet av taktiske årsaker.

- Jeg har hørt om det, men ingen tør å si det direkte til meg.

- Valgte du Arbeiderpartiet av taktiske årsaker?

- Nei. Jeg ser at det å velge seg et parti av taktiske årsaker kan gjøre seg i en tabloid beskrivelse, men framstillingen stemmer dårlig med virkeligheten. For en ting er at jeg valgte Arbeiderpartiet, men det lå ikke i kortene at det skulle velge meg – som utenriksminister og stortingsrepresentant. Noen sier at de stemmer på det partiet som de er minst uenig med, men det synes jeg er defensivt. Jeg har valgt det partiet som jeg er mest enig med, og det er basert på mange forhold: Verdiene i bånn, integritet og gjennomføringsevne, og summen av det er at det er her jeg hører hjemme. Jeg har kalt meg selv en innvandrer i sosialdemokratiet, men jeg føler meg ganske godt integrert.

- Hva sa mor og far da du meldte deg inn?

- Du, de er kommet seg over. Men du har ennå ikke stilt det opplagte spørsmålet: Hvordan kan jeg være mot store forskjeller, jeg som har en formue større enn andres og som er en del av forskjells-Norge? Ja, jeg er det. Det er en del av min historie. Jeg må leve med at jeg har den familiebakgrunnen jeg har. Men jeg blir den siste, noen gang, til å si noe negativt om det.

Siden Jonas Gahr Støre satte sin nypussede sko på marmorgulvet i UD, har han snakket varmt om Nordområdene. Det er olje- og gassressurser oppe i isødet. Men så er det paradokset: Norge er en olje- og gassnasjon, men vil samtidig være en miljønasjon. En konsekvens av global oppvarming, er at isen på Nordpolen smelter. Snart kan skipstrafikken gå over polhavet.

- Det tok Amundsen til sammen åtte år å seile Nordvestpassasjen og Nordøstpassasjen. I dag kan man seile gjennom begge på åtte uker. Dette skjer. Derfor må Norge være i front på kunnskap om dette, og i dette spørsmålet tror jeg det er riktig på si at vi bokser i en høyere vektklasse. Nå får vi i Tromsø verdens ledende kunnskapsmiljø på klima (dunk) …

Støre slår pekefingeren i bordet.

- …is (dunk) og hav (dunk). Framsenteret gjør Tromsø til en arktisk hovedstad. Det handler om å være i forkant av utviklingen, og ikke løpe etter den.

- Polisen smelter blant annet fordi Norge produserer olje og gass?

- Ja, men da er vi inne i en stor debatt. Vil vi bidra best ved å trekke oss ut av all olje- og gassvirksomhet? Eller bidrar vi mer til en overgang til et energiforbruk verden kan tåle ved at vi er engasjert i det? Jeg tilhører den siste skolen.

Når Jonas Gahr Støre foredrar sin politiske visjoner, bruker han store ord, og det han sier høres viktig og riktig ut, og det må ha noe å gjøre med tonefall, framføring og overbevisning. Han er en kommunikator. Men når man skal skrive ut det han sier, ord for ord, så blir det imellom upresist og uklart. Sitatet over er et eksempel på det. Her er et annet:

- Hvis vi bidrar med å være langsiktige gassleverandører til Storbritannia, Tyskland og andre land på kontinentet, så vil det føre til en stabilitet i energiforsyningen, som gjør at de kan utvikle bærekraftige kilder, og det reduserer fristelsen om å gå til kull.

- Før eller siden må vi finne alternative energiformer?

- ?Uansett hvilke overganger vi får til sol, bølger og vind, kommer verden til å forbruke fossile brensler i mange tiår framover. Vi må gjøre to ting: Utvikle kunnskap og teknologi, som gjør det mulig å forbrenne olje og gass med begrenset utslipp. Og løfte fram fornybare energikilder.

- Og om det ikke går? Hva vil kommende generasjoner si om oss?

- Ja, nå tror jeg ikke at nasjonen Norge vil stå igjen som den store skyldhaveren i dette spørsmålet.

- Det norske folk vil klandre norske politikere?

- Det norske folk får de politikerne de velger hvert fjerde år.

Siden vi nå er i Nordområdene er det på høy tid å bringe inn Felix Tschudi. Det var mange som frydet seg, da det kom fram at utenriksdepartementet ga 6 millioner kroner til stiftelsen Senter for nordområdelogistikk, der Støres nære venn, eller gode venn, i hvert fall hans bekjente, rederen Felix Tschudi var styreleder. Var det en vennetjeneste? Korrupsjon? Hadde vi nå den ufeilbarlige?

- Det er få som tror at du er korrupt og ofret din politiske prestisje for seks millioner …

- Vel, jeg tror det er riktig, men du skal samtidig leve under press fra media, og kaster man et blikk på førstesidene og overskriftene, så er vi tett opp til et grenseland av et slikt etterlatt inntrykk.

- …men mange mener at du gjorde en dårlig avveining?

- Ja, det skjønner jeg at noen mener, og jeg har prøvd å forklare hvilke avveininger jeg gjorde, og hva som lå til grunn for dem.

- Mange frydet seg: Du har vært så prektig, ufeilbarlig og …

- Jeg hører de sier det, men jeg føler det ikke slik selv. Men jeg har vært ganske rolig på at hvis jeg ikke kan tåle å stå i en slik storm, så er det på tide å tenke på noe annet. Jeg skal ikke snakke bort tyngden av forsidene, for de gjør noe med meg, både typene og alle bildene der du biter deg selv i underleppa, ser ned og alt underbygger en story. Men det var lærerikt å stå i det, for jeg følte at jeg ble mer robust. Det var også en erfaring: Jeg var mer avslappet til de siste forsidene, enn til den første.

Norge er altså ikke et lite land, men det er jo det. Det er kort vei til makta. På Twitter kunne vi lese følgende spørsmål, tastet inn av lilleEngel: «Noen som vet hvor @jonasgahrstore har tilbrakt 17. mai i år». Spørsmålet ble stilt, fordi Jonas Gahr Støre vanligvis har feiret nasjonaldagen hjemme hos Felix Tschudi. Støre twitret selv tilbake: «@lilleEngel Hjemme med familie, hyggelig!»

- Det høres prektig ut, men på 17. mai hadde jeg min mor og far og søster og svoger på middag. Som jeg laget.

- Du kan ikke svare, men: Statsminister Jonas Gahr Støre?

- Det høres veldig fremmed ut.

- Du har ingen slike ambisjoner?

- Det jeg er kommet til, er at jeg er best posisjonert for alle eventualiteter, ved å være i det jeg er nå. Politikere bør, etter min mening, ikke legge for langsiktige planer.

Kommunikasjonssjefen har flere ganger sagt at tiden er ute, men nå mener hun det. Jonas Gahr Støre ser på sitt Swatch-ur i plast, rasket med fra en eller annen flyplass.

- Et siste spørsmål: Hva er en gestaltterapeut?

- En av dem er kona mi. Det er et menneske som støtter andre i vanskelige situasjoner, som tar liv og valg på alvor, som formidler at økt bevissthet om gamle mønstre og eget ansvar, gir rom for nye handlinger og muligheter. Du kan ikke hente all forklaringen på en vanskelig livssituasjon i barndommen, for du har faktisk et sett av valg her og nå. For kona er dette jobb, men hun bringer den dimensjonen også inn i mitt liv.

- Går du i terapi?

- Nei. Ikke utover å være gift med henne.

Hentet fra: dagbladet.no

Odd Kalsnes

Flere hus flomisolerte i indre Troms

Store nedbørsmengder har ødelagt veier, bruer og jordbruksarealer i kveld.

(Dagbladet): Oversvømte elver har ført til store skader på veier, bruer og jordbruksområder i indre Troms. Flere boliger er nå isolert, men politiet har foreløpig ikke oversikt over omfanget.

- Vi har fått situasjonsrapport, og ved midnatt var det ingen overhengenes fare for folk, hus og dyr, men det kommer stadig inn nye meldinger, sier operasjonsleder Jøran Bugge i Troms politidistrikt til Dagbladet.

Det er dalførene i Storfjord, Balsfjord, Målselv og Bardu som er hardest rammet.

- Regnværet startet her i Tromsø i ettermiddag. Det er ordentlig vær og mye snø i høyere områder. Elvene i de aktuelle områdene ved kysten har blitt sotre. En del hus er isolert, sier Bugge videre.

Han oppfordrer folk til å holde seg hjemme og innendørs, og ikke oppsøke elvene.

-Det er klart det er en alvorlig situasjon, men nå er det heldigvis ingen hovedfartsåre, som E6, berørt. Det regner fortsatt, sier operasjonslederen.

Lav beredskap

Helene Rognli (H), ordfører i Målselv kommune, karakteriserer bøndenes situasjon som tragisk, overfor Nordlys. Dyrkingsjord er totalskadd av flommen, og det vil nok ta en god stund før alt er tilbake til det normale.

Det er trist og tragisk hva flommen har ført til, men heldigvis kjenner vi ikke til anet enn materielle skader, sier Rognli til Nordlys.

Hentet fra: dagbladet.no

Odd Kalsnes